Sær skriving

Jeg er fremdeles fersk i bloggverdenen. Jeg vet ikke hvordan det lille bloggsamfunnet i Norge fungerer, og jeg har enda ikke helt funnet min egen stemme. Jeg er ingen skribent. Jeg går ikke rundt med en liten Jon Fosse eller Tomas Espedal i magen som hvisker nydelige fraser til meg som jeg kan lire av meg på bloggen min. Men jeg skriver likevel. Akkurat nok til å klare å beskrive bildene jeg poster. Litt på engelsk, litt på norsk og litt på japansk når anledningen byr seg.

Jeg er ingen grammatikknazi, og jeg er helt sikker på mitt eget språk inneholder en rekke feil. Alle har lov å gjøre feil. Alle har lov til å ikke vite hvordan man staver et ord eller ikke være sikker på hvor man skal putte inn «ham» fremfor «han». Det er lov å skrive blogginnlegg på Internett selv om man ikke gikk ut med en sekser i norsk fra videregående skole.

Men… det er en feil som irriterer meg grenseløst mye mer enn alle andre feil jeg ser daglig, nemlig særskriving. Å dele opp ord som ikke skal deles på norsk. «Stekt kylling lever» og «stekt kyllinglever» er to vidt forskjellige ting. «Tunfisk biter i vann» og «Tunfiskbiter i vann» er ikke samme sak. «Tvilling pult i glass» er noe ganske annet enn «tvillingpult i glass».

Jeg tror grunnen til at særskriving irriterer meg mer enn andre språklige feil er at teksten blir veldig vanskelig å lese. Mellomrommene som ikke skal være der virker milelange i mitt hode, og teksten blir uklar og amatørmessig.

Jeg har surfet litt rundt ulike norske fotoblogger i det siste, og det er veldig mange talentfulle unge jenter i alderen 14 – 20 år i Norge som har skaffet seg en fotoblogg, og som atpåtil tar fine bilder. Det virker som om disse unge bloggpikene lever i en fin liten symbiose med hverandre, og de skriver ofte kommentarer til hverandre som “kjempe fint”, “kjempe flink” og “kjempe bra”.

Jeg biter meg selv i leppen og holder fingrene fra tastaturet når jeg ser slike feil. Jeg vil jo ikke virke uvennlig, vanskelig eller pedantisk. Jeg ville ikke bryte meg inn i deres lille univers og kjefte og smelle. Jeg lukker nettleservinduet. (Eller «nett leser vinduet» som de ville skrevet.) Jeg tenker til meg selv at de unge pikene kanskje bare ikke vet bedre. At ingen har sagt det til dem at det de skriver er feil, og at de kommer til å vokse det av seg. Man må bare gi dem litt tid.

I går ble synet mitt på disse unge pikene forandret. Jeg holder på miste håpet om at de kommer til å vokse av seg særskrivingen. Jeg så tilfeldigvis en anonym kommentar i en fotoblogg, hvor det stod: «Kjempeflink skrives i et ord, jeg tenkte du ville rette opp i det. Fine bilder forresten.» Men hva svarte den unge fotobloggeren? «Hei. Kjempe flink er det vanligste å skrive.» Da jeg så svaret fra bloggeren tenkte jeg: «Jøss, er det virkelig blitt mest vanlig å skrive noe som er så feil?» Jeg bestemte meg for å gjøre et kjapt Google-søk som gav meg følgende tall: «Kjempeflink» fikk 374,000 treff. «Kjempe flink» fikk 222,000 treff. Så riktignok hadde den unge fotobloggeren feil da hun skrev at «kjempe flink» var det vanligste å skrive, men jeg ble overrasket over hvor mange treff det faktisk var på «kjempe flink». Da jeg søkte etter «kjempeflink» kom Google med forslag om at jeg heller burde søke etter «kjempe flink». Sukk.

Er normen i endring? Må jeg bare akseptere at «sær skriving» blir vanligere og vanligere? Eller skal jeg ta på meg rollen som grammatikknazi og svinge med pisken?

  1. åh eg hatar særskriving, eller sær skriving. eg skriv nok ikkje heilt rett til tider, men er det ein ting eg er blitt meir og meir obs på, så er det dette med særskriving. dette er nemleg noko som aldri vart skikkeleg tatt opp av norsklærerane mine, og har vore noko som eg har måtta lært meg mest på eigenhand. no går eg tredje studiespesialisering og skal søke vidare utdanning, og til min skrekk ser eg at fleire av medelevane mine endå skriv kjempe fin, sukker søt og bok hylle. så eigentleg meiner eg at dette er noko ein må gjere noko med, viss ikkje blir tvilling pult i glass i eksamensoppgåver, og desse konsekvensane er noko som eg meiner lærerane bør ta litt annsvar for. det er jo dei som har annsvaret for at vi lærer gramatikken til morsmålet vårt. eller mors målet.

    hihi, blir litt fort engasjert eg (A)

    • Sushi Bird says:

      Jeg synes det er helt greit at folk gjør feil, eller at man ikke vet hvordan man skal skrive rett, men jeg føler at hele denne særskrivingstrenden rett og slett er fordi folkeopplysningen har feilet litt. Når folk faktisk tror at det mest rette å skrive er “kjempe flink” får jeg rett og slett litt vondt i magen. Da er jo ikke dette slurv lenger, men rett og slett feillære.

  2. Thomas says:

    Du skal helt klart svinge pisken!

    • Sushi Bird says:

      Uff, jeg kjenner at kanskje vi må lage en organisasjon. Bloggere mot sær skriving hadde blitt en hit! Jeg er litt redd for å svinge med pisken, for mitt eget språk er langt fra feilfritt, og jeg føler det litt som om jeg kaster stein i glasshus.

  3. TeaNote says:

    Du kan godt få svinge med pisken til meg! Jeg er håpløs med og/å!

    • Sushi Bird says:

      Jeg irriterer meg ikke så mye over når folk gjør feil fordi man rett og slett ikke vet hva som er rett. Mitt eget språk er langt fra feilfritt, så jeg vil ikke kaste stein i glasshus. Men i det siste virker det som om folk deler opp ord rett og slett fordi de tror at det er det mest riktige. Da snakker vi jo ikke lenger om slurv, men faktisk feillære, og det synes jeg er skikkelig skummelt. Det finnes jo resurser på nett som man kan lese dersom man vil forbedre språket, men jeg kunne godt tenkt meg et lettere oppslagsverk som var enda mer tilgjengelig for bloggere.

  4. Hilde says:

    Når jeg leser et blogginnlegg, kjenner jeg rett som det er at jeg får vondt i hodet av alle skrivefeilene. Det er ikke bare særskriving som irriterer meg (selv om det er det som irriterer meg aller mest), men da/når-feil, og/å, mye/masse/mange-feil og generelt ord som er stavet feil. Jeg har alltid vært opptatt av rettskriving. Helt siden vi lærte grammatikk i åttendeklasse, har jeg vært språknazi. Av en eller annen grunn faller norsk rettskriving veldig naturlig for meg, selv om jeg ikke aner hva et adverb og et adjektiv er (ikke spør meg hvordan jeg bøyer et verb, for det vet jeg ikke).

    Når jeg er på utkikk etter nye blogger å lese, er jeg veldig opptatt av at språket skal være godt. Bloggeren trenger ikke å være en vandrende synonymordbok eller språkforsker for den del, men hun/han må i alle fall kunne beherske grunnleggende norsk. Jeg har egentlig gitt opp å finne en blogger som fyller kriteriene mine, for en blogger med plettfri norsk som tar gode bilder og har et fint design finnes ikke. Jenta bak en av Norges største fotoblogger, skriver så utrolig dårlig at jeg får lyst til å rope ut i frustrasjon.

    Nå skal jeg ikke skryte av at språket på bloggen min er så fantastisk bra, for det er det ikke. Noen ganger skriver jeg så halvhjertet at jeg skjemmes over meg selv. Setningene på bloggen som jeg leser høyt i hodet mitt kan til tider høres ut som “Me Tarzan. You Jane.” Men jeg vet med meg selv at jeg kan skrive godt bare jeg gjør ting mer helhjertet, det eneste problemet er at jeg sjeldent gidder å gjøre noe som helst særlig helhjertet i bloggsammenheng siden få andre ser ut til å gjøre det samme.

    Men jeg skulle ønsket at folk kunne slutte å bruke mellomrom hele tiden. Det hadde vært bedre for den språkopptatte hjernen min om vi bare hadde kuttet ut spacetasten på dataen, for noen ganger er det veldig irriterende å trekke pusten for hvert mellomrom.. “Kjempe *pust* fint”, “Du er kjempe *pust* flink” og “frokost *herreguuuuuuud, PUST!!!* blanding”. Den dagen folk endelig skjønner at i Norge deler vi ikke opp ord slik som man gjør når man skriver engelsk, da danser jeg samba på månen. For det er jo tross alt ikke så vanskelig å forstå at ord skal henge sammen? :-)

    • Sushi Bird says:

      Tusen takk for kjempefint innlegg, å lese dette gjorde meg glad. Jeg har faktisk sluttet å følge en del fotoblogger på bloglovin, rett og slett fordi jeg sitter og vrir meg i stolen av språket som følger med bildene. Jeg synes det var litt skummelt å skrive dette innlegget av samme grunn som du nevner selv, jeg føler at språket mitt er halvhjertet, og jeg merker at dersom jeg ikke aktivt bruker språket, så blir jeg rett og slett veldig usikker på hva som er rett og ikke. Apropos mellomrom – japansk har ikke mellomrom i det hele tatt, og selv om det var vanskelig å lese i begynnelsen går det faktisk mye lettere enn jeg hadde trodd å finne ut hvor et ord ender og det neste begynner, til tross for at det ikke finnes et eneste mellomrom.

  5. Maria says:

    Sving pisken! Jeg irriterer meg grenseløst over sånne småfeil, selv om jeg garantert ikke skriver perfekt. Jeg må bare gi opp å lese en tekst om det er mer enn to slike oppdelte ord…

    • Sushi Bird says:

      Det er så flott å få respons på dette. Jeg tenkte at det kanskje bare var jeg som var litt treig i hodet ikke klarte å holde fokus når jeg leser tekster med mye særskriving.

  6. Angela says:

    Sving som du aldri har svinget før.. :P Er utrolig enig!

    • Sushi Bird says:

      Jeg tror jeg må skaffe meg et stort og surt alter-ego som kan gjøre det for meg. Jeg synes det er skummelt å svinge med pisken, spesielt siden mitt eget språk ikke er perfekt. Likevel tenker jeg, det er lov å lese gjennom egne blogginnlegg før man publiserer dem.

  7. Kjerstin says:

    Swing away! Jeg ergrer meg egentlig mest over og/å feil, men orddelingsfeil er virkelig ille de også!

    • Sushi Bird says:

      Og og å er også teite feil, men av en eller annen grunn så hindrer ikke de meg fra å lese teksten på samme måte som særskrivingsfeil. Jeg vet ikke helt hvorfor, men når ord blir særskrevet, føler jeg at pausene mellom ordene blir milelange, og jeg klarer ikke alltid å følge teksten. Så deilig at noen andre bryr seg om andre feil ved språket også! Dersom vi alle gikk sammen kunne vi sikkert ha laget oss en fin liten gruppe der vi sitter med sure miner, drikker kald kaffe og klager over ungdommen i dag. ;)

  8. michelle says:

    Jeg er helt enig med deg! Jeg ergrer meg like mye hver gang noen skriver “kjempe fint bildet!” (La til den siste for å overdrive litt, men det er dessverre langt fra en utenkelig setning). Huff. Hihi, noen burde definitivt svinge med pisken snart!

    • Sushi Bird says:

      Jeg lurer på om hårhøyde og særskriving har noe med hverandre å gjøre, jeg. Jo høyere hår, jo høyere særskrivingsfrekvens? Jeg liker egentlig ikke å svinge med pisken, siden mitt eget språk er langt fra feilfritt, så jeg føler nesten det blir litt som å kaste stein i glasshus. LIkevel skulle jeg ønske at en del mennesker hadde orket å lese gjennom innleggene sine før de publiserer dem.

  9. michelle says:

    *Det* siste ville vel vært mer grammatisk riktig, hehe.

  10. Mia-Sofie says:

    Utrolig godt skrevet! Jeg koste meg med hver setning! Har vært innom så mange blogger med skrivefeil som nesten gir meg frysninger…
    Vi får påta oss et ansvar å kommentere på disse feilene;)

    • Sushi Bird says:

      Takk skal du ha. En dag tar jeg nok mot til meg og sier ifra. Frem til da velger jeg å lukke nettleservinduet.

  11. Line says:

    Sving pisken!
    Jeg liker bloggen din :)

    • Sushi Bird says:

      Tusen takk skal du ha. Det er skummelt å svinge med pisken over slike småsaker, spesielt når mitt eget språk ikke alltid er perfekt.

  12. Gitte says:

    Hurra, flere som er bevisste på særskrivingsfeil! Og faktisk kaller det for særskrivingsfeil; jeg ser mange som feilaktig kaller det for orddelingsfeil. Jeg ser ofte at folk kommenterer f.eks. “lol, orddeling” på et innlegg som inneholder særskrivingsfeil – noe jeg igjen synes blir feil. Hvis man først skal rette på andre, spesielt hvis man gjør det på en hånende/irettesettende måte, bør man ihvertfall navngi feilen riktig.

    Jeg tror “kjempe fin” er en spesielt utbredt særskrivingsfeil fordi mange tror at “kjempe” fungerer på samme måte som ordet “utrolig” – at det er et ord man kan bruke foran et adjektiv for å forsterke det. For mange blir “kjempe bra!” like riktig som å skrive “utrolig bra!”. Et annet problem er at særskrivingsreglene på engelsk er helt annerledes enn på norsk; ofte skriver man det i to ord. Det heter “school bus”, ikke “schoolbus” f.eks. Dessuten er retteprogrammene flinke til å sette rød strek under sammensatte ord. Dette fører nok til at mange feilaktig deler opp ord fordi det “ser mer riktig ut” ut i Word.

    En annen ting som jeg ser folk slurver med, når vi første er inne på skrivefeil, er ellipse-tegnet (…) og plassering av mellomrom. I følge Korrekturavdelingen skal det være mellomrom foran og evt. bak de tre prikkene hvis de representerer pauser i en tankestrøm eller oppstykket tale. Når de tre prikkene markerer utelate bokstaver i et ord, “fy f…”, skal det ikke være mellomrom. Jeg gikk lenge rundt og lurte på hvordan man skulle skrive tre prikker på riktig måte, så jeg søkte det opp. Den eneste ulempen er at det er såpass få som er klar over disse reglene, så nå ser jeg ellipse-feil hele tiden.

  13. Bengt says:

    Nu vet jag att det här med särskrivning är ett omdiskuterat problem också i Norge. Jag hatar särskrivningar, och problemet är sannolikt ännu större i Sverige. Men de flesta – inte minst lärarna – tycks ha gett upp. Verkligen inte jag – och jag hoppas att fler har samma inställning. Vad jag vet är det exempelvis samma problem i Holland, där de kallar särskrivningseländet för “engelska sjukan”. Har en delvis norsk profil, men i samband med norsk kommentar till blogginlägg insåg jag hur lite jag visste om diskussionerna i Norge om det som många i Sverige betraktar som det STORA problemet i vårt språk – alla som särskriver. Det tycks dessutom smitta. För att lite äldre som en gång aldrig särskrivit har börjat göra det. Illa!!! Illa!!!

    • Sushi Bird says:

      Å, så flott at andre enn meg bryr seg om dette! Jeg har egentlig ikke tenkt så mye på at dette sikkert er et problem i Sverige også. Fine innlegg på bloggen din angående særskriving!