Flowers and change;
May 24, 2011 by Sushi Bird
There is a lot of beautiful flowers along the street when I am walking home, here is some of them.
& completely unrelated: I changed the font-size. It is smaller, and harder to read, so at first thought it would seem silly to change the font into something smaller and less easy to read… But lately the words have just not come to me, and I have been wondering why, I couldn’t quite figure it out. I have so much I want to write and say, but I haven’t quite dared, or the words just haven’t really come to me. Then I thought – my own handwriting is also very small, and writing things with a too big font-size just made me feel some kind of performance anxiety. Or maybe not performance anxiety, but the font just felt to big and bulky for the words I wanted to write. The type of things I want to write. Silly, but none the less, I need a smaller font-size to feel more at home, so sorry about the inconvenience, hope you understand, I know it is not that hip or kosher to write in a tiny font on the web anymore. Maybe I will change it back when my mood changes, but for now, this font-size seems to fit the words I want to write better.
& completely unrelated 2: Earthquake while I write this. I hope it passes. It is a long and slow one.
De små tingene kan ha mye å si, definitivt. Jeg har alltid likt små fonter på nettsider – jeg tror det skyldes at jeg tilbragte mye tid på et forum som hadde fontstørrelse 10 i starten av min internett-tid.
Jeg tror jeg helt motsatt av deg – jeg liker liten skrift på maskin, men selve håndskriften min er stor. Akkurat nå jobber jeg med å omdefinere håndskriften min, men jeg får det ikke helt til. I alle år har jeg hatt resten av hånden høyere opp på arket enn der jeg holder pennen. Og det tiltross for at jeg er høyrehendt. Når jeg skriver med hånden i vanlig stilling ser skriften min bare stygg og rotete ut. Hmm.
Ah, jeg husker det glade 90-tall når små skiftstørrelser var hipt og kult. Til tider var de så små at jeg måtte gå helt inntil den store tunge crt-skjermen for å klare å lese hva som stod. Nostalgisk, men ikke særlig praktisk nå når jeg tenker etter…
Da jeg jobbet med design (for inntil om lag 1.5 år siden) så var det regnet som litt unødvendig å ha så himla små bokstaver på nettet, det gjorde alt vanskeligere og lese, og ikke særlig brukervennlig, så jeg er nok fremdeles litt “stuck” i tankegangen om at ting må være så utrolig brukervennlig. Men jeg kjente at det rett og slett ikke passet seg for meg akkurat nå, så jeg håper ikke at folk slutter å lese selv om jeg gjorde skiften litt mindre.
Forresten – jeg leste en bok om skifttydning for noen år siden, og den sa visstnok at skiftstørrelsen hadde noe med selvtiliten din å gjøre. Stor skiftstørrelse skulle visstnok bety at du hadde god selvtilit, og liten skiftstørrelse at du ikke hadde særlig god selvtilit. Ikke vet jeg, jeg føler at selvtiliten er ganske så ok, men kanskje det å forsøke å lære seg japansk har senket den en god del hakk. 😉
Hei, Sushibird!
Jeg husker godt da spesielt blogger og personlige nettsider brukte veldig liten skrift. Jeg kom selv på bedre tanker først etter å ha lest Informationarchitects sin artikkel om lesbarhet på nett: http://www.informationarchitects.jp/en/100e2r/ Jeg liker at du tilpasser skriftstørrelsen etter sinnstemningen din. Men jeg synes kanskje det vil svare seg mer å skrive færre ord om man er usikker, og heller satse stort og sikkert på de man har. (Det hjelper for meg)
Når det er sagt synes jeg kanskje ikke skriftstørrelse er det største problemet. For lang linjelengde gir ofte samme problem. Eller effekt. Alt ettersom. ^_^ Jeg ville bare si at av skriftstørrelsen og linjelengden så er kanskje linjelengden det minst optimale med lesbarheten på bloggen din. Skriftstørrelsen kan leseren forstørre i nettleseren sin. Men linjelengden kan man ikke forandre på.
Hei Binka!
Først; du har så rett, så rett i alt du sier! Jeg har ingen unnskyldinger for å gjøre bloggen mindre lesbar, annet enn at jeg faktisk føler at jeg vil være litt mindre lesbar. (Noe som er et paradoks i seg selv siden jeg legger ting ut på internett fordi jeg vil at de skal bli sett!)
Jeg har lest artikkelen du nevner, og jeg har også lest innleggene på bloggen din rundt tiden da du skiftet design sist. Jeg synes at designet du har nå passer så bra for ordene du skriver, og jeg likte veldig godt poengene med å gi teksten rom til å puste, god linjehøyde. Da jeg laget ting for kunder, brukte jeg aldri så liten skiftstørrelse og så lange linjer. Nå jobber jeg heldigvis ikke for byrå lenger, og koser meg veldig med å være _bare_ student, men det føltes likevel nesten litt ut som om jeg jukset, eller gikk bak ryggen på noen når jeg gjorde skiftstørrelsen her på bloggen mindre. Jeg holder på å tenke på en eller annen måte jeg kan ordne linje-bredden på uten at det ser helt merkelig ut, stay tuned!
Når det gjelder å skrive færre ord, men satse på dem man har, så tror jeg det fungerer kjempefint for deg, nettopp fordi du er en skribent, og en forfatter, og liker å leke med teksten og du skriver ting vakrere. Jeg er ingen forfatter eller skribent, jeg har ikke engang en bok i magen. Ikke en bok fyllt av tekst, i alle fall 😉 Så om jeg skriver mindre, og satser på de “gode” ordene jeg har, så tror jeg at denne bloggen bare hadde bestått av bilder, og ingenting annet. Jeg føler vel kanskje det å skrive er litt likt som det å tegne og gjøre andre kreative ting – man har ofte så mange fine ting i hodet, men ikke alle klarer å tegne et bilde på papiret av det man ser for seg inne i hodet, og ikke alle klarer å skrive en tekst om det heller. Sukk. Øvelse gjør mester, men hodet mitt er okkupert av kanji og ikke av vakker tekst, er jeg redd.
Bort fra digresjonene og tilbake til saken – du har rett angående linjebredden, og jeg skal tenke ut noe lurt. Tusen takk for fin feedback!