Tiden går og jeg består.

Tiden går og jeg består. Eller noe som likner. Jeg føler at jeg bare gjentar meg igjen og igjen, men dersom det er mulig har tiden i det siste gått enda fortere enn vanlig. Jeg trives med det. Det finnes ikke tid til å bekymre seg, det finnes ikke tid til crash and burn, baby. Dagene kommer og går, før jeg visste ordet av det var det regntid i Japan. Hver juni regner det som bare det, men jeg er fornøyd, for i motsetning til det kalde nord er det fremdeles lyst og fint ute, selv når det er overskyet.

related posts: