Om tiden som ikke strekker til;
Apr 16, 2013 by Sushi Bird
Hei, her er jeg. Eller, her er en veldig travel versjon av meg. Jeg har en bacheloroppgave som skal skrives på norsk, om japanske ord, og alle kildene mine er på engelsk. Og språket bare… forsvinner. Verken japansk, norsk eller engelsk fungerer optimalt. Hva søren var det consonant cluster het på norsk igjen? Og loanshift? Og loanblend? Hvordan forklarer jeg hva en mora er uten å bruke mer enn 100 norske ord? Jeg blir matt, jeg tar meg småpauser, jeg skummer gjennom bloggposter som jeg ikke rekker å kommentere, alle fra fine folk, og kjenner jeg blir grønn av misunnelse når fine folk skriver om søndager som går sakte med egg og bacon på frokostbordet som er pent dekket på med obligatoriske blomstervaser og sølvbestikk. Jeg leser at de spør om råd om hva de kan finne på på en fredagskveld de ikke har blitt invitert på fest og sitter hjemme. De skriver at de kjeder seg. Jeg vil også kjede meg. Dagen i går bestod av skole 08-19, jobb 20-23, og lekser som ikke kan utsettes lenger fra 23-01. Klokken 01 følger 10 minutter med dårlig samvittighet for husarbeidet som ikke ble gjort, og 2 minutters stillhet for bacheloroppgaven som ikke skrev seg selv i dag heller. Så søvn, delete and repeat, i morgen blir som i dag som ble som i går.
Jeg tror jeg har bevisst satt meg i en situasjon der jeg ikke trenger å stresse/slite meg ut. Selvfølgelig får jeg dårlig samvittighet, jeg har det veldig bedagelig, men jeg klarer ikke å skru opp tempo og mengde – det bare frister ikke å gå tilbake til gamle vaner.
Målet er vel egentlig å finne en mellomting av det jeg gjør nå, og det som var før. Å øke produktiviteten uten å få det dårlig med seg selv.
Om du klarer å få gjennomført det du må ser jeg egentlig ikke en grunn til at man må skru opp tempo eller mengde? Jeg tror jo litt på at “lediggang er roten til at ondt” (om jeg først gjør lite, så blir jeg slappere), men så lenge man klarer å få gjort det man må, virker det jo som en fin ting å ha tid til seg selv og dyrke interessene man har? Jeg har 30 bloggposter som ligger på vent, 50 tegninger som jeg vil tegne, steder jeg vil dra og ta bilder, men det blir liksom aldri tid til å komme i rute. Om jeg kommer meg gjennom dette skal jeg bli flinkere til å gjøre litt mindre, og ha det litt mer gøy.
You are as beautiful as ever. You seem to be doing very well. I’m glad for that.
Thanks for checking in Tommy!