Disse bildene ble tatt for ikke så lenge siden. Sju uker , et verdenshav og noe som kjennes som et helt liv unna. Jeg sitter i Japan og ser på Canada, og vet ikke helt hvor jeg hører hjemme lenger. Noe er i endring, jeg vet bare ikke hva. Jeg finner ut av det. 

Knust glass, kirkegårder og mørke kvelder som gjør at man har tid til å tenke etter på hvor man er og hva det er man egentlig holder på med, selv om det er skummelt å snakke med seg selv. Hva vil du egentlig?

God høsttakkefest. Jeg er takknemlig for at jeg har to armer, to bein, et hode som sitter på toppen av skuldrene og en hinnsides vilje til å få gjennomført det jeg må (selv om jeg ikke alltid vil). Hva er du takknemlig for?

“Kor forbausande lett det er å forlate, tenkte eg. Er folk klar over det? Det burde ikkje kome ut.”

Jeg har ingen ord. Høsten kommer tidsnok. Jeg ser gjennom bilder fra sommeren og tenker at jeg ikke er klar for kaldere kvelder helt enda. Jeg vil tilbake til Canada og bruke altfor lang tid på å drikke kaffe hver morgen, spise mat med høyt kaloriinnhold og lavt næringsinnhold og vente på å bli kjørt dit jeg skal. Jeg vil utsette alt som må gjøres, bare litt til.

Åh, jeg husker barndommen da alle de voksne snakket om hvordan ting var bedre før i tiden, og jeg sukket og okket og kavet og tenkte at nei sånn, sånn skal jeg aldri bli. Altså en sånn person som mimrer i timesvis over barndommens enkle gleder. Likevel har jeg nå tatt meg selv i å bruke to timer av mitt liv på denne bloggen, fineminner.blogspot.com, og jeg har lest om alt fra Disneys Eventyrbånd (Tussi feirer fødselsdag!) til Nancy Drew, og har med jevne mellomrom både gryntet og laget lyder i form av små *hviiiiiin*. Hvem kan vel glemme Kræsj PINK-is med tyggis i pinnen (herregud så klissete jeg ble på fingrene), eller is med Tyrkisk Pepper. Egentlig virker komboen av salt lakris og iskrem ikke særlig forlokkende, men for den 7 år gamle versjonen av meg selv var det 7 minutes in heaven, altså. Fyttegrisen. Gi meg barndommen tilbake.

God sommer! Spis en norsk is for meg også 😉

Madeleine, jeg husker at vi var i Oslo, og at vi var hos noen venner av deg, de spilte Serge Gainsbourg sent på natten. De var møbeldesignere. Husker du det? Jeg vet ikke hvilken seng du lå deg i, og jeg husker ikke hvordan vi kom oss derfra dagen etter, men jeg husker at vi drakk vin fra store glass og at jeg ble forelsket i denne sangen. Jeg hørte også en annen sang, som jeg hadde glemt at jeg hadde hørt da jeg var mindre. Serge Gainsbourg, Je’taime. Da jeg hørte den, husket jeg at min mor sa at jeg ikke kunne høre på den sangen, fordi den hadde seksuelt innhold og ikk egnet for barn. Jeg elsket den likevel, og forsøkte å finne tonene igjen på pianoet da jeg var fire år gammel. Det var slik jeg begynte å spille piano.

Jeg tok en gentest for noen måneder siden da jeg var i Norge, og har hatt lyst til å skrive et lite innlegg om det helt siden jeg fikk det gjort. Kanskje det ikke er så vanlig å bruke penger på å teste genene sine i Norge enda, men jeg har alltid vært kjempefasinert over hvordan vi er satt sammen og hvilken informasjon vår egen kropp har om oss selv i vår egen DNA. For bare 5 – 10 år siden kostet det mangfoldige tusen dollar å få utført en slik test, men verden går fremover, og nå betalte jeg kun 99 dollar  for å få en full rapport om både opphav, avstamning og helserisiko. (Ok da. Det kostet 99 dollar pluss nesten like mye i frakt siden Norge er et ganske dyrt land når det kommer til post og sending av pakker. Men herregud – for under 200 dollar er dette nesten gitt bort.)

Det var litt vanskelig for meg å finne tid til å få tatt testen, siden dette selskapet av en eller annen grunn ikke sender pakker til Japan, så jeg måtte vente til jeg var i Norge. Det er veldig enkelt å få tatt prøven. Du spytter i en liten plasttube du får tilsendt, putter på korken slik at et serum i korken blander seg med spyttet ditt, rister i 5 sekunder og sender prøven tilbake til firmaet. Etter 5 – 8 uker ligger resultatene dine klare på nett, og det er mye informasjon å se på, både viktige og mindre viktige ting. Blant de ikke så viktige tingene, tester de blant annet om du kan lukte asparges i urin, om du kan smake bitter smak og om du har våt eller tørr ørevokstype. De tester også for hvor stor sjansen din er (i forhold til gjennomsnittsbefolkningen) for å bli overvektig, få alzheimer og hjerteproblemer og utallige andre ting. I tillegg til dette får du vite hvor i verden genene dine kommer fra, og du kan se hvor stor del av genene dine som for eksempel har europeisk, aseatisk og afriansk opphav. Jeg er i alle fall veldig fornøyd med testen jeg tok, og har masse ny og spennende informasjon om meg selv. Du kan bestille testen selv på www.23andme.com.

Hei, her er jeg. Eller, her er en veldig travel versjon av meg. Jeg har en bacheloroppgave som skal skrives på norsk, om japanske ord, og alle kildene mine er på engelsk. Og språket bare… forsvinner. Verken japansk, norsk eller engelsk fungerer optimalt. Hva søren var det consonant cluster het på norsk igjen? Og loanshift? Og loanblend? Hvordan forklarer jeg hva en mora er uten å bruke mer enn 100 norske ord? Jeg blir matt, jeg tar meg småpauser, jeg skummer gjennom bloggposter som jeg ikke rekker å kommentere, alle fra fine folk, og kjenner jeg blir grønn av misunnelse når fine folk skriver om søndager som går sakte med egg og bacon på frokostbordet som er pent dekket på med obligatoriske blomstervaser og sølvbestikk.  Jeg leser at de spør om råd om hva de kan finne på på en fredagskveld de ikke har blitt invitert på fest og sitter hjemme. De skriver at de kjeder seg. Jeg vil også kjede meg. Dagen i går bestod av skole 08-19, jobb 20-23, og lekser som ikke kan utsettes lenger fra 23-01. Klokken 01 følger 10 minutter med dårlig samvittighet for husarbeidet som ikke ble gjort, og 2 minutters stillhet for bacheloroppgaven som ikke skrev seg selv i dag heller. Så søvn, delete and repeat, i morgen blir som i dag som ble som i går.

Jeg har kjøpt ny sminke, og et nytt sett med linser, og er veldig fornøyd. Jeg var lenge skeptisk til å forsøke linser – men jeg synes at disse satt ganske så bra! Jeg måtte krype til korset og få litt hjelp fra sidelinjen første gang jeg tok linsene av og på, men det gikk overraskende greit. Merket heter Ma*rs og fargen heter Honey Ryder, størrelsen 14.0. Jeg er ikke så veldig fan av linser i kjempestørrelser, men disse synes jeg gjorde øynene større uten at man fikk helt sånn creepy-doll-utseende. Takke meg til youtube for fine og informative videoer også – og gode tips fra kurokikki 😉 Saaank yuu!

This is what I did in April; I was treated to champagne at this very uh.. colorful bar…

…before we continued home and had some more wonderful things to drink.

And I visited grandma, she is still going strong!

Ate sushi.

Cleaned up my shelves.

Experienced wonderful spring light.

Bought a new moleskine. (This is a trick up my sleeve for better performance at school – buy wonderful supplies so you want to write.)

There was a new cat, and I decided to name her Sushi.

Ate fish. Folkelig fiskegrateng er aldri feil. Nam!

See ya!

Jeg har blitt syk, men det gjør ikke så mye, for jeg har fått solgt så mange ting på fredag og lørdag at jeg ikke trengte å komme tilbake til Raptus i dag. Det var koselig å bli kalt “verdens snilleste menneske” bare fordi jeg solgte tingene til en rimelig pris, det var kjekt å se andre bli glade og få stjerner i øynene. (Siste resten av tingene skal jeg legge ut for salg på internett så fort jeg får tid (ja, jeg vet, jeg har jo aldri tid).) Det som var litt dumt med å bli syk akkurat nå er at jeg ikke fikk kommet meg på verken klovnefest eller karaokekveld, men jeg sier til meg selv at det er greit, sånn egentlig, for først kommer helsen, så kommer studiene, og hvis man har tid til overs kan man slå seg løs og ha det kjekt.I dag skal dagen brukes til lekser, lekser og atter lekser, halvveis under dynen med macbooken på fanget, og av og til er det fint å ha sånne søndager også. Ha en nydelig søndag dere, så snakkes vi snart.

(Og jeg fant ut at jeg må øve meg litt på norsken min, så dette innlegget ble plutselig på norsk!)